Litt om utdanning og sånn

1658538_10153913667830514_1369998691_o-2
Foto: Anne Valeur

Tidligere denne uka både opplevde jeg noe og skrev om noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre på Facebook. Og jeg fikk så mye fin tilbakemelding fra venner og bekjente at jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det her også. Jeg la ut denne statusen (på min private side):

I dag skjedde det noe veldig fint som jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppleve. Jeg ble mobbet gjennom halve barneskolen og ungdomsskolen, byttet skole 9 ganger underveis og hadde det skikkelig dritt. Jeg har aldri tatt noe oppgjør med dette, aldri snakket med mobberne eller «sagt det høyt» heller forsåvidt. At jeg ikke orket å gå på skole lenger har ikke nødvendigvis vært en dårlig ting. Det er jo grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør i dag. Men jeg unner ingen å gå gjennom den dritten der, ei heller gå gjennom resten av livet uten å få et ordentlig oppgjør.

Men i dag fikk jeg vite at en av disse personene har følt skyldfølelse i ettertid og prøvd å bygge opp mot til å si unnskyld til meg. Denne personen har ikke kontaktet meg personlig, og det ønsker jeg heller ikke. Men bare det å få vite at dette er noe denne personen har tenkt på gjorde meg faktisk utrolig lettet og glad. Tror ikke jeg gruer meg til å dra hjem mer i frykt for å møte disse folka nå, bare fordi jeg vet at en av dem angrer. Så en liten oppfordring til deg som kanskje har vært dust og slengt deg på mobbing – si unnskyld! Det hjelper så sykt mye. Selv om det er er 10 eller 40 år siden.

Så jeg tenkte jeg for en gangs skyld skal utdype dette med utdanning litt. Jeg er jo ganske ung, men jeg har ikke noen utdanning. Jeg har ikke gått ferdig videregående en gang. Jeg blir spurt i så mange sammenhenger hva slags utdanning jeg har, om jeg er utdannet innen mat eller helse for eksempel. Av både journalister og nye bekjentskaper. Da sier jeg bare som sant er, at nei det har jeg ikke. Jeg har bare jobbet. En del stusser litt på dette, og da har jeg kanskje forklart det med at jeg bare var skolelei. Det er ikke en løgn, men sannheten er at jeg ikke orket å gå på skole mer. Jeg ble så plaget gjennom slutten av barneskolen og ungdomsskolen, men på videregående gikk det egentlig greit. Det var bare det at jeg kviet meg sånn for å gå på skolen, hele den settingen der. Jeg gruet meg hver eneste dag selv om ingen plaget meg lenger. Det meste jeg har lært på skolen har jeg lest selv hjemme, for på skolen var jeg så ukonsentrert. Jeg fullførte halvannet år på videregående før jeg ga opp, flyttet til Oslo og fikk en tilfeldig jobb som senere viste seg å være min inngang til matbransjen.

Innimellom får jeg eposter fra folk som har lyst til å jobbe med det samme som meg, og de lurer på hva slags utdanning de skal velge. Da må jeg jo bare si at jeg ikke har peiling, og at jeg kom meg hit jeg er i dag ved å jobbe i steden for å studere. Jeg anbefaler det ikke akkurat, men det er fullt mulig å få en dødsbra jobb uten den utdannelsen. Det er såklart ikke lett, men jeg sier meg godt fornøyd med å ha startet firma i en alder av 21 som har doblet omsetningen hvert år, gitt ut en kokebok og har enda en på vei før jeg straks fyller 24.

Noen ganger sier folk at jeg er så heldig som kan leve av dette, og det er jo forsåvidt sant. Man ER heldig når man kan leve av det man elsker mest. Men den eneste måten jeg kan leve av dette på er å jobbe ekstra hardt. Jeg må lære meg litt om mye, for hvis arbeidsgrunnlaget mitt forsvinner har jeg ikke noen utdannelse å falle tilbake på. Og på spørsmål om jeg noen gang kommer til å ta mer utdannelse er svaret nei. Det orker jeg rett og slett ikke. Og nå har jeg jo bevist for meg selv at så lenge man bestemmer seg for noe er det mulig.

Jeg håper ikke dette blir en sånn «stakkars meg, jeg var et mobbeoffer, men det gikk bra med meg»-tekst. Men det gikk jo bra med meg, og litt sånn mot alle odds for jeg var så ekstremt umotivert på et tidspunkt. Av og til kaller jeg det flaks, men fra og med nå skal jeg kalle det viljestyrke i steden for.

Det hadde vært veldig gøy å høre fra dere hva slags utdannelse dere har, og hvor viktig den har vært i forhold til hvilken jobb dere har nå. Og deres tanker rundt utdannelse generelt. Skriv gjerne i kommentarfeltet under.

45 Kommentarer

  1. Du er råflink! Takk for en utrolig fin signert kokebok (fikk av Aina) ;). Stå på!

  2. Du er råflink! Takk for en utrolig fin signert kokebok (fikk av Aina) ;). Stå på!

  3. Jeg er på mitt 6. års som student(folkehøgskole ikke medberegnet), og er helt avhengig av å ta en lang utdannelse. Jeg studerer musikkpedagogikk, og de fleste jobbene i oslo-området er det veldig mange søkere, slik at en må skille seg ut med master og mye praksis.
    Jeg valgte å studere det jeg ville og ikke det jeg var flinkes i, derfor føler jeg at det er viljestyrke og utholdenhet som har gjort at jeg har blitt så dyktig som det jeg har blitt. Det hadde ikke jeg klart uten utdannelsen min.
    Jeg liker tryggheten det å studere gir, men samtidig gleder jeg meg til å begynne å jobbe til neste år.
    Jeg syns det er så bra at du gjør det som passer for deg og ikke presser deg inn på en utdannelse som ikke passer deg! Stå på!

    • Jeg blir så glad for å høre at du valgte å studere det du ville, og ikke de du var flinkest i. Såklart er det noen jobber og studioretninger man er helt avhengig av en lang utdannelse for å lykkes i – og godt er det. Takk for at du delte med meg!

  4. Jeg er på mitt 6. års som student(folkehøgskole ikke medberegnet), og er helt avhengig av å ta en lang utdannelse. Jeg studerer musikkpedagogikk, og de fleste jobbene i oslo-området er det veldig mange søkere, slik at en må skille seg ut med master og mye praksis.
    Jeg valgte å studere det jeg ville og ikke det jeg var flinkes i, derfor føler jeg at det er viljestyrke og utholdenhet som har gjort at jeg har blitt så dyktig som det jeg har blitt. Det hadde ikke jeg klart uten utdannelsen min.
    Jeg liker tryggheten det å studere gir, men samtidig gleder jeg meg til å begynne å jobbe til neste år.
    Jeg syns det er så bra at du gjør det som passer for deg og ikke presser deg inn på en utdannelse som ikke passer deg! Stå på!

  5. Caroline (carolinesverden.com)

    Takk for innlegget, det er viktig og tøft av deg! Jeg er utdannet barnevernpedagog med nesten to år videreutdanning i tillegg. Så, etter endt utdanning, fant jeg ut at det er ikke barnevern jeg vil jobbe med. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg vil. Men håper på å finne ut noe. Må nok sikkert «starte på bunnen» igjen.

    • Kjære Caroline, takk for det! Er det ikke bra du fant ut at du ikke vil jobbe med barnevern før du begynte i jobb? Jeg klarer ikke helt å tolke om du synes det er negativt å «starte på bunnen igjen», men det må da være noe annet du kan jobbe med med utdannelsen din? Uansett setter jeg veldig stor pris på at du deler med meg. Lykke til med å finne ut hva du vil drive med!

  6. Caroline (carolinesverden.com)

    Takk for innlegget, det er viktig og tøft av deg! Jeg er utdannet barnevernpedagog med nesten to år videreutdanning i tillegg. Så, etter endt utdanning, fant jeg ut at det er ikke barnevern jeg vil jobbe med. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg vil. Men håper på å finne ut noe. Må nok sikkert «starte på bunnen» igjen.

  7. Så flott at du skriver om dette! Og så tøff du er. Jeg tenker at så lenge en står på og virkelig brenner for noe så ordner det seg, enten en har utdanning eller ikke. Brennende engasjement og hardt arbeid synes og kan åpne mange dører. Jeg er snart ferdig med en master i filosofi som jeg neppe tror jeg får «bruk» for. Jeg sier «bruk» for fordi jeg synes utdanningen min er verdifull, uavhengig av om den resulterer i en jobb. Det er innsatsen jeg har lagt ned ved siden av studiene som nå har sikret meg en jobb. Grunnen til at jeg har valgt å studere er at jeg elsker filosofi. Jobben min, som jeg elsker, er å brygge øl (jeg og pappa har startet et mikrobryggeri) og importere belgisk øl. Jeg har nok brukt like mye tid på øl som på studier (det hørtes plutselig veldig rart ut når jeg skrev det sånn, for det gjør vel strengt tatt mange andre studenter også, he he). Du sier at en del stusser på at du ikke har utdanning. Mange stusser på at jeg har valgt å studere filosofi når jeg egentlig ikke har noe håp om en relevant jobb etter endte studier. Morfar, for eksempel, synes det er helt ute. Det viktigste er vel at vi er fornøyde selv? Jeg prøver i hvert fall å si det til meg selv med jevne mellomrom, selv om det er slitsomt å måtte forsvare seg hele tiden.

    Ha en super torsdag!

    • Jeg er så enig med deg, Inga! Det viktigste er at vi er fornøyde selv. Jeg har heldigvis ikke hatt noen mål om en høy utdannlse eller en spesifikk jobb, så dette fungerer utmerket for meg. Jeg er ikke flau over at jeg ikke har en utdannelse når folk spør meg om det, jeg er stolt over hva jeg har fått til uten noen utdannelse. Så utrolig kult at du har utdannet deg innen det du elsker, selv om du ikke nødvendigvis skal jobbe med noe relevant for utdannelsen din. Og hallo, rå hobby!

  8. Så flott at du skriver om dette! Og så tøff du er. Jeg tenker at så lenge en står på og virkelig brenner for noe så ordner det seg, enten en har utdanning eller ikke. Brennende engasjement og hardt arbeid synes og kan åpne mange dører. Jeg er snart ferdig med en master i filosofi som jeg neppe tror jeg får «bruk» for. Jeg sier «bruk» for fordi jeg synes utdanningen min er verdifull, uavhengig av om den resulterer i en jobb. Det er innsatsen jeg har lagt ned ved siden av studiene som nå har sikret meg en jobb. Grunnen til at jeg har valgt å studere er at jeg elsker filosofi. Jobben min, som jeg elsker, er å brygge øl (jeg og pappa har startet et mikrobryggeri) og importere belgisk øl. Jeg har nok brukt like mye tid på øl som på studier (det hørtes plutselig veldig rart ut når jeg skrev det sånn, for det gjør vel strengt tatt mange andre studenter også, he he). Du sier at en del stusser på at du ikke har utdanning. Mange stusser på at jeg har valgt å studere filosofi når jeg egentlig ikke har noe håp om en relevant jobb etter endte studier. Morfar, for eksempel, synes det er helt ute. Det viktigste er vel at vi er fornøyde selv? Jeg prøver i hvert fall å si det til meg selv med jevne mellomrom, selv om det er slitsomt å måtte forsvare seg hele tiden.

    Ha en super torsdag!

  9. Klapper i hendene! Veldig bra skrevet, jeg kjenner meg veldig godt igjen.
    Min bakgrunn er ganske lik, mye mobbing, droppet ut av vgs etter noen måneder, tok en lang pause, så flyttet jeg alene til Bergen som 17-åring for å gå på Steinerskolen.
    Jeg begynte å jobbe ganske kjapt etter skolen i barnehage og elsket det. Først nå begyner jeg å formalisere kompetansen min, også for å føle meg tryggere i jobben. Samtidig som jeg jobber med det kreative og vet jeg jobbe med det en dag også. Selv om ikke det er der utdannelsen er!
    Heia deg!

  10. Klapper i hendene! Veldig bra skrevet, jeg kjenner meg veldig godt igjen.
    Min bakgrunn er ganske lik, mye mobbing, droppet ut av vgs etter noen måneder, tok en lang pause, så flyttet jeg alene til Bergen som 17-åring for å gå på Steinerskolen.
    Jeg begynte å jobbe ganske kjapt etter skolen i barnehage og elsket det. Først nå begyner jeg å formalisere kompetansen min, også for å føle meg tryggere i jobben. Samtidig som jeg jobber med det kreative og vet jeg jobbe med det en dag også. Selv om ikke det er der utdannelsen er!
    Heia deg!

  11. Frysninger over hele kroppen. Jeg er så imponert Julie. Trenger fortellinger som dette, om folk som følger hjertet, i dagens samfunne hvor det nærmest er et implisitt krav om at alle skal ha høyere utdannelse…! Selv holder jeg på å skrive masteroppgave i rettsvitenskap, og er ferdig utdannet jurist til sommeren. Skremmende tanke, ser ikke helt for meg hva jeg har lyst til å jobbe med, men tenker at jobben blir nettopp det, en jobb, så får jeg bruke fritiden til det jeg virkelig brenner for. Klem!

    • Det var hyggelig å høre, Sigrid! Synes du tenker bra rundt jobb og hobby, jeg. Tror det er veldig bra å kunne skille litt på jobb og hobby. Noen ganger blir det veldig altoppslukende å ha hobbyen sin som jobb. Takk for kommentaren din, det gjorde virkelig dagen min 🙂

  12. Frysninger over hele kroppen. Jeg er så imponert Julie. Trenger fortellinger som dette, om folk som følger hjertet, i dagens samfunne hvor det nærmest er et implisitt krav om at alle skal ha høyere utdannelse…! Selv holder jeg på å skrive masteroppgave i rettsvitenskap, og er ferdig utdannet jurist til sommeren. Skremmende tanke, ser ikke helt for meg hva jeg har lyst til å jobbe med, men tenker at jobben blir nettopp det, en jobb, så får jeg bruke fritiden til det jeg virkelig brenner for. Klem!

  13. Nå ble jeg på en måte litt overrasket, selv om det er tullete å si. Som om en så «vellykka» som deg ikke skal kunne ha hatt det beintøft. Det beklager jeg. Men det betyr bare at jeg synes du virker som en utrolig reflektert og moden kvinne! Jeg kan egentlig ikke kjenne meg igjen i noe av det. Jeg har hatt det altfor lett (hvis det går an å si). Jeg seilte igjennom 13 års skolegang, og blir ferdigutdanna jurist i år. Håper bare jeg har lært meg litt viljestyrke jeg og! 🙂

    • Hei Susanne. Det er vel ikke noe å beklage. Det er jo fint å høre at du har sett på meg på den måten. Forhåpntligvis er ingenting endret av at jeg har fortalt dette. Tror ikke man skal trenge å tenke at man har hatt det «for lett». Det er jo slik det er meningen at skolegang skal være! Gratulerer med juristutdannelsen.

  14. Nå ble jeg på en måte litt overrasket, selv om det er tullete å si. Som om en så «vellykka» som deg ikke skal kunne ha hatt det beintøft. Det beklager jeg. Men det betyr bare at jeg synes du virker som en utrolig reflektert og moden kvinne! Jeg kan egentlig ikke kjenne meg igjen i noe av det. Jeg har hatt det altfor lett (hvis det går an å si). Jeg seilte igjennom 13 års skolegang, og blir ferdigutdanna jurist i år. Håper bare jeg har lært meg litt viljestyrke jeg og! 🙂

  15. Du er så tøff som deler!
    Har på ingen måte en glansbildehistorie fra egen utdanning. Jeg ble mobbet en hel del på grunnskolen. Som hun flinke var det også mange som utnyttet meg. (Jeg lot meg vel også utnytte grunnet forhåpninger om at det kanskje kunne føre til vennskap – den gang ei.) Jeg endte opp med å velge utradisjonelt når jeg begynte på videregående og søkte meg deretter videre til høgere utdanning på et lite sted hvor jeg ikke kjente noen fra før. Det var absolutt nødvendig for meg, også fordi jeg turte å lå organisasjonsnerden i meg blomstre på den tida. Jeg holdt på med studentpolitikk i mange år ved siden av studiene og har også gjort det på heltid. Jeg velger å tro at slikt arbeid ved siden av studiene var en viktig årsak til at jeg fikk meg en bra jobb med en gang vervene i studentmiljøet og bachelorgraden var over.
    Jeg syns det er befriende å jobbe, men er skikkelig kunnskapshungrig og har jeg søkt på en mastergrad i ledelse som jeg håper det skal gå fint å kombinere med jobben jeg allerede har. Det var ikke aktuelt for noen år siden. Jeg har tro på at jobb er en skikkelig viktig erfaring å ha med seg på skolebenken og at jeg nå 4 år etter endt bachelorgrad klarer å dedikere meg enda mer til videre utdanning enn om jeg hadde tatt alle studiene på en gang. Når alt kommer til alt har jeg tro på at å jobbe med noe er det som skaper erfaring.

    • Hei Anne Marit, for en fin historie! Jeg blir så glad av å høre at flere med lignende historier faktisk har tatt en lang utdanning. Høres ut som det var veldig smart å ta utdanning på et lite sted du ikke kjente noen fra før. Politikken «reddet» meg også. Involverte meg i ungdomspolitikk, fikk eldre venner og føler jeg lærte så utrolig mye mer enn på skolen av den tida. Lykke til med den nye masteren! Og takk for at du delte historien din med meg 🙂

  16. Du er så tøff som deler!
    Har på ingen måte en glansbildehistorie fra egen utdanning. Jeg ble mobbet en hel del på grunnskolen. Som hun flinke var det også mange som utnyttet meg. (Jeg lot meg vel også utnytte grunnet forhåpninger om at det kanskje kunne føre til vennskap – den gang ei.) Jeg endte opp med å velge utradisjonelt når jeg begynte på videregående og søkte meg deretter videre til høgere utdanning på et lite sted hvor jeg ikke kjente noen fra før. Det var absolutt nødvendig for meg, også fordi jeg turte å lå organisasjonsnerden i meg blomstre på den tida. Jeg holdt på med studentpolitikk i mange år ved siden av studiene og har også gjort det på heltid. Jeg velger å tro at slikt arbeid ved siden av studiene var en viktig årsak til at jeg fikk meg en bra jobb med en gang vervene i studentmiljøet og bachelorgraden var over.
    Jeg syns det er befriende å jobbe, men er skikkelig kunnskapshungrig og har jeg søkt på en mastergrad i ledelse som jeg håper det skal gå fint å kombinere med jobben jeg allerede har. Det var ikke aktuelt for noen år siden. Jeg har tro på at jobb er en skikkelig viktig erfaring å ha med seg på skolebenken og at jeg nå 4 år etter endt bachelorgrad klarer å dedikere meg enda mer til videre utdanning enn om jeg hadde tatt alle studiene på en gang. Når alt kommer til alt har jeg tro på at å jobbe med noe er det som skaper erfaring.

  17. Så fint innlegg, Julie! Du er tøff som deler og jeg sier meg enig i veldig mye av det du skriver 🙂 Gi blaffen i utdannelsen, så lenge du brenner for det du driver med og vet hvor flink du er med det du driver med. Heier på deg, klem fra meg 🙂

  18. Så fint innlegg, Julie! Du er tøff som deler og jeg sier meg enig i veldig mye av det du skriver 🙂 Gi blaffen i utdannelsen, så lenge du brenner for det du driver med og vet hvor flink du er med det du driver med. Heier på deg, klem fra meg 🙂

  19. Hei! For en fin blogg, for å ta det først 🙂
    Så leit å høre om det du har måttet oppleve. Samtidig får jeg lyst til å si gratulerer! til deg, som har klart å både reise deg å skape ditt eget levebrød, men også et du trives med og brenner for. Kudos!

    Utdannelse er oppskrytt.
    Eller, misforstå meg rett, men jeg har selv ca. hundre tusen års utdannelse (Mastergrad i Stasvitenskap og mye annet gøy) som jeg ike bruker i dag, fordi jeg driver med noe helt annet. Og så altfor mange av de jeg kjenner har enten tatt en lang utdannelse som de enten ikke bruker, bruker bare delvis, eller ikke i det hele tatt – eller de sitter med en jobb i dga som de egentlig ikke brenner for, og gleder seg ikke til å gå på jobb.
    Slikt sett tenker jeg at det er en gave å få prøve seg gjennom livet med jobbing og praktisk erfaring, og slik finne noe du trives med, og om man er riktig så heldig – noe man brenner for, slik du tydeligvis har gjort! 🙂

  20. Hei! For en fin blogg, for å ta det først 🙂
    Så leit å høre om det du har måttet oppleve. Samtidig får jeg lyst til å si gratulerer! til deg, som har klart å både reise deg å skape ditt eget levebrød, men også et du trives med og brenner for. Kudos!

    Utdannelse er oppskrytt.
    Eller, misforstå meg rett, men jeg har selv ca. hundre tusen års utdannelse (Mastergrad i Stasvitenskap og mye annet gøy) som jeg ike bruker i dag, fordi jeg driver med noe helt annet. Og så altfor mange av de jeg kjenner har enten tatt en lang utdannelse som de enten ikke bruker, bruker bare delvis, eller ikke i det hele tatt – eller de sitter med en jobb i dga som de egentlig ikke brenner for, og gleder seg ikke til å gå på jobb.
    Slikt sett tenker jeg at det er en gave å få prøve seg gjennom livet med jobbing og praktisk erfaring, og slik finne noe du trives med, og om man er riktig så heldig – noe man brenner for, slik du tydeligvis har gjort! 🙂

  21. Jeg har en bachelor i finearts, og jobber som heltids kunstner. Så langt. Elsker jobben.
    Er glad jeg ikke til master også faktisk. Jeg er litt motatt, startet på studie i en alder av 25, ble ferdig 30.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *