Å våkne på Hotel Nørre Vinkel ble en meget positiv overraskelse. Kom til hotellet så sent at jeg ikke ante hvordan det så ut utenfor. Da jeg trakk for gardinene var det strålende vær og en stor grønn hage med utsikt ned til Limfjorden. Hadde fått en suite som var nesten like stor som min egen leilighet, og senga var full av gigantiske myke gulldunputer. Selve stilen er klassisk dansk kro, men kanskje litt mer eksklusivt. Dog en del åttitallsdetaljer. Frokosten var ikke så fantastisk, men med så mye god mat vi fikk servert på denne turen gjorde det ingenting.
Etter frokosten ble vi kjørt ut til den bittelille øya Venø hvor vi skulle besøke Inger Thoustrup, eller Pip som hun blir kalt. Pip er lam- og potetbonde. Først ble vi tatt med til engene sauene og lammene hennes går på. Der får de gå fritt ned til stranden hvor de spiser nyper. I tillegg til å ha enorme utearealer å boltre seg på har disse sauene det veldig godt hos Pip som egentlig er utdannet dyrlege.
Så ble vi kjørt til enden av øya hvor selve gården hennes ligger. Der fikk vi omvisning i potetlageret som mannen hennes har dekorert med kunstplakater. Vi fikk også hilse på de aller yngste lammene som var inne. Hun har også griser, høner, hunder og hester på gården. Jeg var virkelig i mitt ess og klappet alt jeg kom over av dyr (uten å bli allergisk!). Etter omvsningen fikk vi smaksprøver på forskjellig lammekjøtt fra gården. Syltetøyet på nederste bildet er et solbærsyltetøy med creme de cassis, og det er det beste syltetøyet jeg noen gang har smakt. Fikk det faktisk med med meg hjem. Selv om det kanskje virker som om det er lammeproduksjon de lever av, er det faktisk potetene som er hovedinntektskilden deres. Pip fortalte om at de leverer poteter til sykehjemmene i nærheten, og hallo, det sier litt om forskjellen på sykehjem i Norge og Danmark. Der bestiller de faktisk inn de aller beste potetene fra den lokale gården. Pip var en utrolig inspirerende og fantastisk dame, så jeg tror jaggu jeg må tilbake til Venø i sommer for å lære litt mer om både sauehold og dyrking av poteter.
På vei til turens nest siste stopp måtte vi såklart stoppe i enda en gul rapsåker. Så ankom vi flotte Sevel Kro som er en klassisk dansk landsbykro, akkurat slik man husker dem fra barndommen. Her fikk vi omvisning av sjefskokken som fortalte historier fra området og servert en vaskeekte dansk frokost (eller lunsj da) og spesialtiten fra stedet – nemlig ølben. Det tror jeg er det beste jeg smakte på turen, og jeg MÅ tilbake hit for å spise det igjen. Det blir nok Danmarksferie i Jylland i år.
Turens aller siste stopp var på bisongården til Jeanette og Bo Witte-Pedersen. Bo fortalte om bisondrift og siden bison ikke er noe man kødder med fikk vi ikke sett dem på nært hold. Men vi møtte gårdens søte hund og fikk smake på bisonkjøtt og jeg kjøpte med meg masse bisonkraftben og et par osso bucco-stykker hjem. Sitter faktisk i skrivende stund og venter på en langtidsbressert oksehøyrygg i bisonkraft og det lukter nydelig!
Det var hele danmarksturen min spredd utover tre innlegg. Første del finner du her, og andre del her. Sjekk ut bloggene til Olav og Hanne som jeg reiste sammen med, og såklart Matmagaisnet Nord. Reisen var arrangert av Visit Denmark. Kontakt dem gjerne for tips til Danmarksturen. Jeg hadde med meg et Leica X Vario fra Bresson på turen og jeg er så fornøyd med bildekvaliteten. Kun et fåtall av bildene av vært innom photoshop for å bli lysnet litt. Har faktisk aldri vært borti et kamera som får frem fargene så bra.
Pingback: Åh Jylland! | Matbloggen