Litt om utdanning og sånn

Foto: Anne Valeur

Tidligere denne uka både opplevde jeg noe og skrev om noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre på Facebook. Og jeg fikk så mye fin tilbakemelding fra venner og bekjente at jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det her også. Jeg la ut denne statusen (på min private side):

I dag skjedde det noe veldig fint som jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppleve. Jeg ble mobbet gjennom halve barneskolen og ungdomsskolen, byttet skole 9 ganger underveis og hadde det skikkelig dritt. Jeg har aldri tatt noe oppgjør med dette, aldri snakket med mobberne eller «sagt det høyt» heller forsåvidt. At jeg ikke orket å gå på skole lenger har ikke nødvendigvis vært en dårlig ting. Det er jo grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør i dag. Men jeg unner ingen å gå gjennom den dritten der, ei heller gå gjennom resten av livet uten å få et ordentlig oppgjør.

Men i dag fikk jeg vite at en av disse personene har følt skyldfølelse i ettertid og prøvd å bygge opp mot til å si unnskyld til meg. Denne personen har ikke kontaktet meg personlig, og det ønsker jeg heller ikke. Men bare det å få vite at dette er noe denne personen har tenkt på gjorde meg faktisk utrolig lettet og glad. Tror ikke jeg gruer meg til å dra hjem mer i frykt for å møte disse folka nå, bare fordi jeg vet at en av dem angrer. Så en liten oppfordring til deg som kanskje har vært dust og slengt deg på mobbing – si unnskyld! Det hjelper så sykt mye. Selv om det er er 10 eller 40 år siden.

Så jeg tenkte jeg for en gangs skyld skal utdype dette med utdanning litt. Jeg er jo ganske ung, men jeg har ikke noen utdanning. Jeg har ikke gått ferdig videregående en gang. Jeg blir spurt i så mange sammenhenger hva slags utdanning jeg har, om jeg er utdannet innen mat eller helse for eksempel. Av både journalister og nye bekjentskaper. Da sier jeg bare som sant er, at nei det har jeg ikke. Jeg har bare jobbet. En del stusser litt på dette, og da har jeg kanskje forklart det med at jeg bare var skolelei. Det er ikke en løgn, men sannheten er at jeg ikke orket å gå på skole mer. Jeg ble så plaget gjennom slutten av barneskolen og ungdomsskolen, men på videregående gikk det egentlig greit. Det var bare det at jeg kviet meg sånn for å gå på skolen, hele den settingen der. Jeg gruet meg hver eneste dag selv om ingen plaget meg lenger. Det meste jeg har lært på skolen har jeg lest selv hjemme, for på skolen var jeg så ukonsentrert. Jeg fullførte halvannet år på videregående før jeg ga opp, flyttet til Oslo og fikk en tilfeldig jobb som senere viste seg å være min inngang til matbransjen.

Innimellom får jeg eposter fra folk som har lyst til å jobbe med det samme som meg, og de lurer på hva slags utdanning de skal velge. Da må jeg jo bare si at jeg ikke har peiling, og at jeg kom meg hit jeg er i dag ved å jobbe i steden for å studere. Jeg anbefaler det ikke akkurat, men det er fullt mulig å få en dødsbra jobb uten den utdannelsen. Det er såklart ikke lett, men jeg sier meg godt fornøyd med å ha startet firma i en alder av 21 som har doblet omsetningen hvert år, gitt ut en kokebok og har enda en på vei før jeg straks fyller 24.

Noen ganger sier folk at jeg er så heldig som kan leve av dette, og det er jo forsåvidt sant. Man ER heldig når man kan leve av det man elsker mest. Men den eneste måten jeg kan leve av dette på er å jobbe ekstra hardt. Jeg må lære meg litt om mye, for hvis arbeidsgrunnlaget mitt forsvinner har jeg ikke noen utdannelse å falle tilbake på. Og på spørsmål om jeg noen gang kommer til å ta mer utdannelse er svaret nei. Det orker jeg rett og slett ikke. Og nå har jeg jo bevist for meg selv at så lenge man bestemmer seg for noe er det mulig.

Jeg håper ikke dette blir en sånn «stakkars meg, jeg var et mobbeoffer, men det gikk bra med meg»-tekst. Men det gikk jo bra med meg, og litt sånn mot alle odds for jeg var så ekstremt umotivert på et tidspunkt. Av og til kaller jeg det flaks, men fra og med nå skal jeg kalle det viljestyrke i steden for.

Det hadde vært veldig gøy å høre fra dere hva slags utdannelse dere har, og hvor viktig den har vært i forhold til hvilken jobb dere har nå. Og deres tanker rundt utdannelse generelt. Skriv gjerne i kommentarfeltet under.