Oi, har visst tatt en toukers bloggepause. Litt fordi jeg har vannskade på kjøkkenet hjemme og bor på hotell (helt ok det altså), litt fordi det er hektisk med ny jobb, men mest fordi jeg har stått ovenfor kanskje mitt livs til nå viktigste beslutning. Og sånt krever jo litt av en.
Jeg startet Chikus catering for snart fire år siden, da var det knøttlite og jeg gjorde alt selv. For halvannet år siden utvidet jeg med en person til, og på det meste har vi vært 9 til sammen. Vi vokste raskt, folk hadde troa, jeg hadde troa. Vi har mer enn doblet omsetning hvert år, noe som jo er tipp topp, men til syvende og sist handler det om hva man sitter igjen med i overskudd. For et halvt år siden begynte vi med salatproduksjon til videresalg på Parkteatret og Den gamle skobutikken, og til mange bedriftskunder og filminnspillinger. Det har vært så gøy, faktisk et lite eventyr. Tenk at MIN mat blir spist av så mange. Jeg lover, blir sjeldent lykkeligere enn når jeg får snaps av at dere spiser salatene mine! Men så er det sånn at i den skalaen vi driver er det små marginer. Vi har ikke tjent noe på det, men det har vært så gøy at vi har fortsatt. Nå er liksom salatsesongen litt over, og viljen til å omtrent jobbe livet av seg for å sitte igjen med nesten ingenting er det samme.
Etter at jeg begynte å jobbe fulltid i Redink for snart to måneder siden har jeg innsett at jeg må gå «all in» i bare en av jobbene, og ikke dingle med og jobbe sånn ca 200%. Det går ikke i lengden, og det burde jeg kanskje skjønt på forhånd. Man skal ha tid til å leve også. Så det er med både lettelse og vemod at jeg ved årsskifte avvikler hele selskapet mitt. Julie Balas AS som omfatter Chikus catering kommer da til å være over. Heldigvis får de aller fleste av de engasjerte i firmaet mitt nå beholde sine faste arbeidsoppgaver, og de fleste kundene våre fortsetter å få mat – i kjent stil. Vi har bygget opp rammene for daglig drift og rutiner, og nå er det så innarbeidet at det står på egne ben. Er ganske så stolt og fornøyd med det.
MEN, det betyr selvsagt ikke at dette er det siste jeg skal bidra med her i denne verden. Dette var bare starten. Mitt første selskap. Nå har jeg lært. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, og hva jeg ikke skal gjøre. Blir så gira av å tenke på hva jeg KAN gjøre om jeg tillegner meg mer kunnskap om å drive bedrift. Denne har jeg jo starta helt uten å vite noen ting om hvordan man gjør det. Jeg børster allerede støvet av enkeltkvinneforetaket mitt og kjører på med andre morsomme ting. Bøker, blogg og pop up søndagsmiddag for å nevne noe. Ikke tro dere blir kvitt meg så lett. Hahah.
Uansett, denne uken er siste uke dere kan kjøpe Chikus-salater på park og skobutikken. LØP OG KJØP sier jeg bare. På menyen er det en vegetarisk blomkåltabbouleh og en grønn potetsalat med roastbeef.
Øverst ser dere en av mine favorittsalater, en grønn linsesalat med rødbet, ovnsbakt flaskegresskar og fetaost. Og under er kanskje vår lolleste salat – tacosalaten. Med ananassalsa, rødkål og srirachamayo <3
Takk for nå!
6 Kommentarer