Hardanger

Pressetur, alle utgifter dekket

For to uker siden var jeg en svipptur til Hardanger sammen med et par jornalister og bloggere. Vi ble invitert av Tine som hvert år har en godkjennelsesseremoni av årets eplejuice fra Hardanger. Jeg jublet av glede da jeg fikk invitasjonen, for i Hardanger er det jo så fint. Og så skulle vi overnatte på Utne Hotel, et av Norges eldste og fineste hotell.

Det var en trøtt gjeng som møtte opp kl.7 for å kjøre til Hardanger. Det tar jo 7 timer, så vi måtte starte tidlig. Vi kjørte over Haukeli, og stoppet på Haukeliseter fjellstue for å spise lunsj. Vi har hytte ikke så langt unna, så her har jeg vært flere ganger i oppveksten for å gå på skitur og spise vaffel. Absolutt en destinasjon i seg selv. Nå har de både badestamp, permanent lavvo og badstue med utsikt.

Etter et par timers kjøring over fjellet (naturen, herregud!) var vi fremme i Hardanger. Jeg hadde ikke vært der på mange år, og hallo, så idyllisk!

Første stopp var Agatunet, hvor vi møtte eplebonde Eva Aga Baas som leverer epler til Sunnivajuice hvert år. Vi fikk en liten omvisning i eplehagen hennes, og hun fortalte om årets vanskelige sesong. Mye nedbør gjorde at biene strevde og pollineringen kom sent i gang i år. Avlingene har også vært ekstremt små. Men det har absolutt ikke gått utover smaken på eplene. De har bare trengt litt ekstra tid på å modnes. Eva dyrker ni eplesorter på familiegården hvor de har dyrket epler i flere generasjoner.

Etter omvisningen i eplehagen til Eva var det på tide med godkjenningsseremonien. I år er 15. år med Eplejuice fra Hardanger, så det var jo et aldri så lite jubileum. Det var et par representanter fra Tine og Sunnivajuice, en representant fra Matmerk, oss bloggere og journalister og et par lokale til stede på ærverdige Agatunet. Henriette Soldal (produktutvikler i Tine) sjekket sukkernivået i årets juice og alle holdt pusten i spenning.

Juicen ble godkjent! Perfekt sukkernivå. Årets juice består av eplesortene Summerred, Prince og Discovery. Fargen er klar strågul og smaken frisk. Skål! Årets «Eplejuice frå Hardanger» er i butikker landet rundt nå, og i begrenset opplag på grunn av den dårlige sesongen. Så skal du drikke eplejuice fra Hardanger er det lurt å kjøpe inn nå. Juicen har fått hedersbetegnelsen Beskyttet Geografisk Betegnelse av Matmerk.

Årets siste plommer og et svarthylltre i hagen på Agatunet.

Etter godkjenningsseremonien sjekket vi inn på Utne Hotel. Utne Hotell ligger en halvtime fra Odda, og er et av Norges eldste overnattingssteder. Hotellet har vært i drift i snart 300 år. De har virkelig klart å bevare hotellets atmosfære og stil selv som nyrenovert. Thorbjørg Utne, eller «Mor Utne» som drev hotellet på midten av 1800-talletvar kjent for å behandle alle gjestene som sin egen familie, og slik er servicen fremdeles. Her blir man tatt godt vare på. Overalt på hotellet sto det skåler med epler og plommer – såklart lokale – og jeg forsynte meg frekt.

Jeg fikk et av de nyere rommene ut mot hagen. Det var gigantisk, med dobbeltseng, skrivepult, bord med to stoler og et stort bad med badekar. Stilmessig er nok de eldre rommene flottere, men med så god plass og utsikt ut mot eplehagen var jeg storfornøyd. Be om rom 15 om du skal besøke Utne. Der er nemlig et spøkelse.

Vi var 30 gjester til bords den kvelden. Før vi satte oss i spisesalen fikk vi servert varm eplegløgg med ingefær og en fantastisk eplecider. Det var dekket opp koldtbord med masse god mat med bare lokale råvarer. Såklart var det masse epler i maten. Eplechutney, eplecidersaus, eple med chevre og annen tradisjonsmat som potetkake med hakkasteik, ørret, ost og skinke. Til maten fikk vi servert god naturvin. Vanligvis er det en a la carte-restaurant her, og maten og hotellet er definitivt verdt en reise alene.

Jeg sovnet som en stein i min gigantiske dobbeltseng, med lyden av epletrær som pisket på ruta utenfor. Til frokost var det forskjellige epleretter, sveler, lefser og andre tradisjonelle matretter fra området. Så godt!

Etter frokost fant jeg meg dette «kontoret» hvor jeg måte jobbe litt før vi skulle dra hjem igjen. Trolig årets fineste kontor.

Min fine Rimowa Bossa Nova passet godt inn i den grønne stuen. Jeg har fått låne reiseutstyr av Rimowa i år til alle reisene mine. Er så fornøyd med disse koffertene, kommer aldri til å gå tilbake til dårlige trillekofferter igjen.

Idylliske Utne. Sjekk bloggen til Cecilie, Bord for to, for enda mer fra Utne og Hardanger.

Vi tok ferga over fjorden og en annen rute hjem. Over Hardangervidda. Sier det igjen, naturen altså! Må begynne å reise mer i Norge. Skal definitivt en tur til Hardangervidda igjen snart.

Vi stoppet ved Vøringsfossen på vei hjem. Jeg plukket blåbær for første gang i år, og fikk totalt sjokk av naturen igjen. På det nederste bildet er det bare et stup på flere hundre meter rett ned i fossen. Jeg ble lettere panisk og glemte å ta noen bilder.

Bortsett fra dette hvor jeg tøffer meg litt. Og denne firesekunders nær døden opplevelse-videoen på instagram.

Et døgn i Hardanger er definitivt for lite. Det er for mange fine steder å se og oppleve. Men jeg sitter i hvertfall igjen med mange nye inntrykk og masse reiselyst. Og fremover kommer det til å komme et par epleoppskrifter. Jeg har fremdeles noen epler igjen fra epleslangen i Hardanger.