Social eating

Foto: Miriam Brenne Karlsen

I går hadde jeg en supermorsom arbeidsdag. Jeg gjorde en jobb for Geelmuyden Kiese og Lindemans i anledning lansering av en ny femkantet vinkartong. Lindemans lager folkelige og lettdrikkelige allround-viner så derfor ville vi presentere vinene sammen med et sosialt måltid. Min jobb var å utvikle en sosial meny og snakke litt om konseptet «social eating». Menyen utviklet jeg i samarbeid med kokk Halvor Woll Sørlie som til vanlig jobber på Aymara. Det var veldig uvant å ikke stå bak grytene selv på et slikt event, men faktisk sitte ned med gjestene og snakke med dem.

Vi holdt eventet i Studio Dreyer Hensley på Lilleborg, et studio jeg har vært mye i før. Både på andres eventer, men det var også der vi hadde opptak til min første kokebok og nett-tv-serie. Her er det høyt under taket og fantastisk lys. Miriam hadde ansvar for dekor, og vi dekket langbordet med fint porselen fra Rosendahl, glass fra Holmegaard, levende lys og pyntet med masse eukalyptus små grønne planter fra Mester Grønn.

Da gjestene ankom fikk de et glass vin og hver sin østerskniv fra Global. De skulle nemlig åpne sine egne østers. Østersene er fra Georg A. Nilsen, kanskje den beste fiskebutikken i byen. Jeg er absolutt ikke noen østersåpneekspert, men vi fikk da åpnet de aller fleste til slutt. Halvor hadde laget to forskjellige vinaigretter man kunne toppe østersen med. En klassisk variant med sherryeddik og rødløk, og en nikkei-variant med soya, sitron, honning, ingefær, grønn chili og sitrongress. Så god!

Litt av poenget med «social eating» er å sosialisere gjestene og få folk som nødvendigvis ikke kjenner hverandre til å snakke sammen. Det funket overraskende bra! Gjestene hjalp hverandre å åpne østers, de sjenket vin til hverandre og skravla gikk.

Her er Halvor i gang med å legge opp forretten. Den besto av speket og lettrøkt andebryst med syltet shiitake og brown beach-sopp, redik, nøttesmørmayo, grønt eple, puffede gresskarkjerner og en grønn olje. Jeg var jo så heldig å sitte til bords og faktisk spise maten og det smakte utrolig godt!

Maten ble servert på store fat og fjøler så gjestene må dele på maten og sende den rundt. Dette er kanskje den enkleste måten å få i gang interaksjon rundt et bord med fremmede gjester. Gjestene forsynte seg til alle fatene var skrapa tomme.

Mellom forretten og hovedretten holdt jeg et bittelite foredrag. Det er sånt jeg ikke er suuuperkomfortabel med, men jeg synes det gikk greit. Jeg snakket litt om hvorfor vi valgte å servere maten på den måten vi gjorde, og litt om hvordan man kan være mer sosial når man spiser. Dette med «social eating» er kanskje litt vanligere i Danmark (foreløpig hvertfall) hvor man kan booke bord på såkalte «community tables» sammen med fremmede i steden for å sitte alene med den/de du kjenner. Flere restauranter åpner nå matbarer i tillegg til den vanlige serveringsdelen. Da sitter du i baren og spiser mindre retter/snacks og drikker antakeligvis et glass vin. Slik er det lett å komme i snakk med sidemannen, eller de som jobber på restauranten. Et godt eksempel på et sted i Oslo, og en av mine absolutte favorittrestauranter, er Smalhans. Her legger de opp maten alt ettersom hvor mange det er på bordet, så må man dele. Jeg har hvertfall blitt kjent med mange fine folk på Smalhans opp gjennom årene. Nå har de også begynt med barmatmeny der, men mer om det senere.

Jeg snakket også litt om fenomenet «supper clubs», og min erfaring med å være med på oppstarten av ETE supper club. Supper clubs oppsto i USA under forbudstiden på 30-40-tallet, men har blitt virkelig populært de siste par årene. Man vet gjerne ikke så mye om hvor man skal, hva man får servert eller hvem som deltar. Det koster som regel ikke så mye, og man avslutter nesten garantert kvelden med et par nye bekjentskap, eller kanskje venner? Restaurant Day er også et eksempel på «social eating». Det arrangeres fire ganger i året i de fleste større byer, og da kan alle åpne sin egen restaurant for en dag. Selv var jeg med å arrangere restauranten «Himlingen» på Øvrefoss i fjor, og det var overveldende å se hvor mange som kom innom for å spise. Det var trangt om plassen og fremmede ble kjent over god mat. Kunne sikkert skrevet laaangt om dette emnet, men lar heller bildene fra gårsdagen tale for seg.

Som hovedrett serverte vi lammelår som Halvor hadde langtidsstekt i 18 timer og så grillet litt i en HELT fantastisk marinade. Den skal jeg skaffe oppskriften på til dere. Til lammelårene fikk gjestene en byggotto, eller byggrynsrisotto, med kantarell og granateple, og en lun betesalat med vannmelon. Friskt og tungt om hverandre, og helt perfekt til vinen! Maten satte vi rett på bordet så fikk gjestene selv gå løs på lammelåret og sende rundt tilbehøret. Ikke bare er det sosialt, men det er en fin måte å la de som er supersultne spise seg mette på og de småspiste trenger ikke sende tilbake en halvfull tallerken. Det var det koseligste langbordet jeg har sittet ved hvertfall.

Etter middagen kom desserten rullende inn i lokalet. Jeg hadde nenmlig fått mine gode venner i På pinne til å komme med desserten – skikkelig god is. Folk måtte stille seg i kø og kunne velge mellom hasselnøtt, rå kakao eller mango på pinne. Isen lages uten tilsetningsstoff, sukker og melk. En is for de aller fleste med andre ord. Jeg har spist kanskje hundre på pinne-is i sommer, og klarte å spise tre stykker i går kveld også. Har du ikke smakt isen enda har du mulighet en måned til. De holder til på Sukkerbiten når det ikke er drittvær, og ellers er de rundt om kring på festivaler og eventer med den gule istralla.

Gjengen!

Vi konkluderte med at kvelden var vellykket da gjestene ble sittende lenge etter det vi hadde planlagt. Da gjestene ankom håndhilste de på hverandre og da de dro klemte de hverandre. Visittkort ble byttet rundt bordet og jeg er helt sikker på at flere kommer til å holde kontakten, enten det er jobbrelatert eller privat. Vi la til rette for sosialisering og klarte det. En sinnssykt bra dag på jobb!

Gjestene fikk med seg den nye boken min hjem da de dro, så nå håper jeg de kokkelerer noe godt og inviterer til sosial mat hjemme hos seg selv.