Veldig ekte ferie

Det er siste feriedag på Fyn, før jeg drar til København et par dager. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er min beste ferie noen sinne. Kanskje også eneste ekte ferie, for jeg har aldri før hatt behov for en ekte avslapningsferie. Det siste året har jeg virkelig jobba meg halvt ihjel, og jeg merket at hvis jeg ikke kommer meg ut av byen så orker jeg ikke mer. Jeg gikk inn i ferien med null forventinger, og det er da det blir så bra. Feriehuset var mye finere enn jeg hadde trodd, stranda nærmere enn antatt og området vakkert. Hadde ikke lagt en eneste plan, bortsett fra å lese bøker, henge på stranda, kanskje bade og lage masse god mat. Jeg har stått opp sent, lagt meg tidlig, ligget rett ut uten et snev av dårlig samvittighet og gjort sånne ting som å vaske sminkekostene, lage ansiktsmaske og høre på podcast. Alle de der tingene jeg ikke har tid til hjemme i hverdagen.

Jeg har vært på stranda nesten hver dag. Hatt med hjemmelaget hylleblomstsaft, vin eller øl og matpakke, og bare lest bok i timesvis. Først leste jeg denne, og så leste jeg Heidi Furres siste bok – Ungdomsskulen. Den handler om hovedkarakter Maja og de to vennene hennes, og boka går gjennom ungdomsskolens tre år. Den er så rå, og så vond. Og aldri har en bok truffet meg så mye før. Fniste meg gjennom den første boka jeg leste, og gråt meg gjennom den andre. Her er en tekst om mine skoleår, og hvorfor jeg ikke har noen utdannelse.

Ferien slutter alt fra bra. I går, på selveste sankthansaften, går Karla bort. Selv om det er noe alle har visst kommer en dag, er det likevel et helt ufattelig sjokk. Jeg har fått æren av å bli kjent med Karla de siste årene. Karla er den flinkeste og snilleste personen jeg vet om, og det har virkelig vært en ære å jobbe sammen med henne på min første kokebok, under økouka og i bryllupet hennes. Det er så urettferdig at noen så ung skal gå bort, og etterlate seg en liten familie. Karla kommer alltid til å være en inspirasjon, både for meg og for bransjen. Hvil i fred, og #fuckcancer!