Oi, hadde nesten glemt at jeg har en blogg. Og at det er jobben min. Det kommer flere oppskrifter og reiseinnlegg her snart, det lover jeg. Men først vil jeg bare snakke litt om påvirkningskraft.
I dag har jeg vært på brunch (mer om den senere) og snakket i timesvis om blant annet påvirkningskraft, kroppspress og blogging. De fleste har kanskje fått med seg oppstyret rundt Debatten fra 8. mars? Hvis ikke, søk det opp på NRK nett-tv. Personlig synes jeg debatten var ganske rotete og unyansert, men de er likevel innom en del viktige temaer som jeg som blogger definitivt må følge med på. Det handler om hva slags ansvar bloggere/influenceres har, og jeg synes Linnéa Myhre sier det veldig fint i denne artikkelen på NRK i dag.
Kroppspress og mat henger dessverre gjerne sammen, og som matblogger er jeg utrolig klar over at jeg har et ansvar. Jeg vil aldri oppfordre til slanking eller dietter, og jeg er obs på å fremstille riktige porsjoner. Etter debatten har en av deltakerne, Kristine Ullebø, begynt med denne presiseringen på sin blogg:
OBS! Jeg vil informere om en ting før du leser dette innlegget og alle fremtidige innlegg som inneholder mat; mengde mat på tallerken er ikke representativt for hvor mye mat hverken jeg eller du skal spise. Jeg forsyner meg naturligvis flere ganger til middag, tallerkenen med mat er for å vise hvordan maten ser ut. Spis når du er sulten og spis deg mett.
Selv følger jeg Sunn fornuft-plakaten, som er retningslinjer utarbeidet av Kvinneguiden, United Influencers og psykiater Finn Skårderud i Villa Sult i samarbeid med Bonnier Media og Aller Media. Målet å bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft når det kommer til kroppsbilde og idealer. Men jeg savner likevel noen mer konkrete retningslinjer og regler for hva som bør være lovlig og ikke. Alkoholreklame er ulovlig fordi det kan være skadelig, jeg synes reklame for plastisk kirurgi burde hatt noen lignende regler. Misforstå meg rett, jeg er ikke imot plastisk kirurgi. Men med en gang en blogger/influencer tjener penger på andres usikkerhet er det noe som skurrer.
I dag har jeg tenkt mye på om jeg har skrevet noe som har ført til noe negativt for andre. For eksempel har jeg skrevet om da jeg prøvde å leve av bare juice i tre dager. Motivasjonen min var ikke først og fremst slanking, men å rett og slett teste det og hvordan det føltes. I ettertid ser jeg at det kanskje kan være triggende for noen. Jeg skriver jo også om «sunn mat», men hva er sunn mat? Det er jo så utrolig individuelt. Det som er sunt for meg er å ikke spise så mye gluten og melk – fordi jeg ikke tåler det så godt og kroppen ikke har det bra. Av helsemessige årsaker burde jeg ikke spise så mye sukker. Men det er ikke min oppgave å fortelle deg og andre hva som er sunt eller riktig. Mitt ønske er bare å inspirere deg til å lage god mat.
Påvirkningskraft går også utover kroppspress. Jeg som lever av blogging nå må velge mine annonsører og samarbeidspartnere med omhu. Jeg tester alltid produktene jeg omtaler før jeg inngår en avtale. Her for leden ble jeg tilbudt en stor sum for å reklamere for forbrukslån. For meg var det en selvfølge å takke nei til dette, fordi jeg mener det er uetisk – og det er definitivt ikke noe jeg vil bruke min påvirkningskraft på. Men klarer yngre bloggere som får tilbud om hundretusenvis av kroner å ta dette valget? Jeg har også takket nei til reiser til for eksempel Dubai, fordi jeg synes det er forkastelig å støtte oppunder kvinneundertrykkelsen som foregår der. For meg er det en selvfølge å være kritisk til hva jeg skal tipse dere om, men her har også bransjen og annonsørene et etisk ansvar. Det er en debatt jeg håper kommer opp snart. Hvorfor er det ikke arbeidsgiveren (feks United Influencers, Blogg.no) og annonsørene/reklamebyråene som har ansvar for at det som videreformidles på blogger/instagram er etisk innafor og riktig merket?
Dette innlegget kunne blitt langt. Jeg tror poenget mitt er at jeg er bevisst, og jeg gjør mitt beste for å bruke påvirkningskraften jeg har som blogger på en god og riktig måte.
5 Kommentarer