Foto: Anne Valeur
Endelig på tide med litt bilder fra turen til Færøyene i mai med fotograf Anne. Vi ble sendt på tur av VisitDenmark og VisitFaroeIsland for å utforske den færøyske naturen og matkulturen. Det viste seg å være kanskje livets mest eksotiske tur. Færøyene ligger et par timer rett ut i havet fra Bergen. Man kan fly direkte enten fra Bergen eller København. Innflyvningen var ganske spektakulær, og det var da jeg skjønte hvor utrolig værbitt dette stedet måtte være, sånn midt uti havgapet. Vi landet på den korte rullebanen og ble nesten bokstavelig talt blåst over ende på rullebanen. Det første vi gjorde var å ta på tre lag ull og regnjakke.
Vi fant oss en leiebil og tok oss en liten kjøretur på vei til hovedstaden Torshavn hvor vi skulle bo.
Vi stoppet litt tilfeldige steder langs veien, dro på oss regntøyet og en plastikkpose over kameraet og tok bilder. Man ble klissvåt etter bare noen minutter. Dag 1 var det 12 sekundmeter vind og pøsregn, og i følge færøyingene er det «ingenting». Helikopterne mellom øyene fløy som vanlig mens vi følte vi opplevde tidenes uvær. Færste stopp i Torshavn var på regntøybutikken hvor vi måtte kjøpe regnbukser for å si det sånn.
Det er sauer over alt. Det er ingen overdrivelse en gang. Færøyene består av 18 små øyer med ca 50.000 innbyggere. Det er over 70.000 sauer. Overalt hvor du snur deg er det en sau.
Etter å ha kjørt litt rundt sjekket vi inn på Hotel Hafnia, før vi skulle videre på turens første aktivitet. Hesteriding! Vi dro til Berg Hestar som ligger litt oppe i åsen fra Torshavn og fikk oss hver vår islandshest.
En fornøyd hestejente! Vi visste ikke helt hva vi gikk til, men hadde fått beskjed om at vi skulle ri hjem til en familie som skulle lage mat til oss. Så vi red over bakker og fjell i uværet i to timer. Har aldri vært så redd og støl før. Haha.
Anne er litt mer hestevant enn meg og ble bestevenn med en gang.
Vi hoppet av hesteryggen og fant
verdens fineste hus!
Vi fikk komme inn i varmen hos Anna og Óli. Det knitret i peisen og utsikten bare slo pusten ut av oss. Vi vrengte av oss regnjakkene og buksene og tasset rundt i stilongs. Har aldri følt meg så hjemme hos fremmede før.
Vi drakk snaps rett fra flaska og et glass hjemmelaget rabarbrasaft (rabarbra er nemlig nesten det eneste det går an å dyrke her!) i hånda og spekepølse med egen sau.
Anna hadde tilberedt et ekte færøysk måltid til oss.
Vi satt oss til bords og nøt utsikten mens vi fikk servert de deiligste retter, øl fra
Okkara bryggeri rett borti åsen og snakket om færøysk mat. Og ikke minst forskjellene og likhetene mellom det norske, danske og færøyske. Færøyene er en del av kongeriket Danmark, men er et helt eget land og folkeslag. De har et færøysk språk, men snakker også «nordisk». Det høres ut som gammelnorsk ispedd litt svensk igrunn. Det var altså ingen problem å kommunisere på våre egne språk.
De spiser mye fisk og sauekjøtt, og alle delene brukes. Vi fikk servert blant annet panerte torskekjaker med tzatziki og en nydelig fiskesuppe med safran.
Salttorsk med potet og eggesmør. Sååå godt!
Vi fikk forskjellig øl til hver rett.
En av rettene var fermentert sauelår, en veldig vanlig måte å tilberede maten på. Kommer tilbake til det senere!
Fem tradisjonelle færøyske retter ble fortært. Til slutt fikk vi tilslørte rabarbrabondepiker, og det mørknet. Samtalen gikk i timesvis og vi kunne ikke forstå at dette var mennesker vi nettopp hadde møtt. Anna og Óli inviterer ofte tilreisende hjem til seg for å formidle den færøyske matkulturen. De er sauebønder ved siden av sine vanlige fulltidsjobber. Det er sjeldent man møter folk som gir så mye av seg selv, og som har så mye overskudd. Vi var så takknemlige for invitasjonen da vi etter et par timer rullet mette og glade hjem til hotellet i Torshavn og sovnet som stein.
Takk for oss, Anna og Óli! Sjekk ut facebooksiden deres her, og les en artikkel om dem i Politiken her.
Følg med for mer fra Færøyene snart!