Julies Matblogg

Foto: Anne Valeur

For to uker siden plukket Anne og jeg opp en bil fra bilkollektivet og kjørte mot Grøndalen gård, 45 minutter utenfor Oslo. Her skulle vi møte Anne Birthe Olsen og Hans Arild Grøndahl som produserer ferskosten Nýr. Dette er til info ikke et sponset innlegg, men et resultat av en hyggelig telefonsamtale fra gården og min interesse for dyr, bra produkter og flinke produsenter. Ikke bare er Nýr et fantastisk produkt, Anne Birthe og Hans Arild er superhyggelige mennesker med en bra visjon. La meg presentere et produkt som har blitt til på grunn av lykkelige kuer.

Da vi kom frem til gården fikk vi aller først en omvisning i produksjonslokalene hvor de lager Nýr. Grøndalen gård blir drevet økologisk, og kuene får gå fritt som de vil. Det som er så fint med akkurat Grøndalen gård er deres vellykkede eksperiment ved å ikke ta kalven fra kua etter fødsel, som er normalt i konvensjonell drift. I vanlig økologisk drift er det et krav om at kalven skal få være med mor i én dag. Her på Grøndalen gård går kalv og mor sammen i to måneder før de skilles. Dette har ført til lykkeligere kuer som får være mor for kalven sin, slik det bør være. Melka blir også bedre, og Nýr er et produkt av nettopp dette. Nýr er en syrlig og mager proteinrik ferskost, med bare 6,4% fettinnhold. Skal fortelle litt mer om hva det kan brukes til lenger ned. Først kjapt om hvordan det lages. Nýr lages nemlig helt manuelt ved at melka først syrnes og henges opp i osteposer for at mysen skal renne av. Mysen blir silt uten bruk av løpe. Når konsistensen er rett røres det enkelt sammen. Nýr er ikke homogenisert, men pasteurisert. Så fylles det over på bokser og etikettene blir satt på for hånd før boksene kjøres ut til butikker og restauranter.

Så tok vi oss en tur i fjøset og hilste på kalvene og kuene. Disse er et par uker gamle, og kanskje det søteste jeg har sett?

Her er de litt eldre kalvene som nettopp har fått mat.

Fjøset står åpent stort sett hele tiden, og da vi kom tråkkende inn i innhengningen deres ville alle ut i snøen.

Så fikk vi gjøre noe jeg aldri før har gjort. Drikke melk RETT fra spena. Jeg prøvde å melke kua selv, men det var noe jeg tydeligvis må øve litt på. Melka var varm og søt, og det smakte så utrolig godt. Ikke slik jeg hadde sett for meg i det i det hele tatt. Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at melk rett fra kua skulle smake mer ku.

Etter å ha drukket litt melk og kost masse med kuene var det på tide å se resten av gården.

Dattera på gården har nemlig to griser, fordi hun er opptatt av dyrevelferd og kvalitet. Så disse er til eget bruk. Grisene grynta og var mye raskere og mer spretne enn jeg hadde sett for meg.

Høner har de også, og jeg fikk holde en. Ingen hemmelighet at jeg ELSKER alle dyr kanskje.

Vi plukket med oss noen nylagte egg og gikk inn for å spise litt lunsj.

Ingenting er bedre enn en hjemmelaget lunsj når man har vært noen timer i fjøset og snøen. Det ble satt frem flere forskjellige rører med Nýr som base, elgkarbonader, brød og grønnsaker.

Nýr med pepperrot, tzatziki, tyttebærnýr og en salat med paprika og Nýr. Perfekt tilbehør til det aller meste, og mye friskere enn tilsvarende laget av rømme og/eller majones.

Fersk melk sto selvsagt på bordet.

Så var det kaffe og to desserter. En nydelig kake med kjeksbunn og bakt Nýrkrem, og tilslørte Nýrbondepiker. Vi var så mette og fornøyde.

Under lunsjen, som fort ble til en tidlig middag, snakket vi om alt fra gårdsdrift til blogging. Grøndalen gård er en familiebedrift som har vært drevet av samme slekt siden 1600-tallet. Frem til 90-tallet ble drevet som en konvensjonell melkegård, og det var Hans Arild som la om til økologisk drift og innførte dette med å ikke ta kalvene fra mødrene. Med stor suksess. De er også opptatt av at gården skal være bærekraftig, så de er selvforsynte med strøm fra eget solcellepanel. De har også biofyringsanlegg og solfangere som varmer opp vannet til oppvarming.

Ikke bare har de kuer, høner og griser. Det er to katter der og denne søte hunden som passer på. Tarzan!

Så var det på tide med melking nummer to for dagen. Men først fikk jeg sitte på høygaffelen rundt om kring i fjøset høyt der oppe under taket. Det ble en del hvining og et par snapper jeg håper noen fikk med seg. Selve melkingen er en også en manuell og tidkrevende jobb, som såklart må gjøres hver eneste dag. Uten unntak. Fem kuer slippes inn i melkerommet av gangen, før juret vaskes godt. Så må man melke litt for hånd for å sjekke om alt står bra til, før de får på seg melkemaskin. Anne og jeg fulgte nøye med, og fikk prøve oss litt selv også. Kuene var fornøyde, og det var gøy å se hvor forskjellige «puppene» til kuene er. Noen er store, noen er små. Noen er prikkete. Alle var forskjellige, akkurat som dere damer, sa Hans Arild.

Før vi dro hjem igjen, med masse ny kunnskap og inspirajon innabords, fikk vi med oss litt fersk melk rett fra tanken. Og en hel haug med Nýr, myse og råmelk. Så hva kan egentlig Nýr brukes til? Bortsett fra de forsjellige rørene og dessertene du så over her, kan det spises som det er sammen med müsli og bær til frokost, et alternativ til rømme i all matlaging, i stedet for annen ferskost i ostekaker og som magert tilbehør til dessert i stedet for kremfløte. Den syrlige og friske smaken gjør at den passer til både salt og søtt.

Ikke se bort i fra at det kommer noen oppskrifter med Nýr her på bloggen fremover!Jeg har allerede brukt det i en frisk panna cotta med multecoulis, som jevning i en suppe, som hvit saus på pizza, sammen med løjrom og bare spist litt rett fra boksen rett og slett.

På hjemmesidene til Grøndalen gård finner du masse oppskriftsinspirasjon, og de har også en egen app. Du får kjøpt Nýr på utvalgte Coop og Meny-butikker, men be kjøpmannen din om å ta det inn om du ikke finner det. Spesialbutikker i Oslo som Machmanns, gutta på Haugen og Tøyen kolonial fører det også.

Følg Grøndalen gård på facebook og Nyrkongen på instagram for oppdateringer fra gården, videoer av lykkelige kuer og info om når det er demoer i butikk.